Vitamin D

Fordi vitamin D dannes i huden når solen skinner på den, kan det i visse perioder være vanskelig å få nok sollys slik at kroppen kan danne tilstrekkelig D-vitamin, for eksempel om vinteren. Det er derfor viktig å tilføre vitamin D fra andre gode kilder, blant annet fra mat med høyt innhold av D-vitamin eller vitamin-D tilskudd. 

Vitamin D – hva er det?

Vitamin D er et fettløselig vitamin, og er viktig for blant annet immunforsvaret, beindannelse og skjelettet. Kroppen lager visse mengder vitamin D selv, når huden utsettes for sollys. I tillegg finnes vitamin D i blant annet fet fisk som kolekalsiferol (vitamin D3), og i planter som ergokalsiferol (vitamin D2). Begge formene omdannes i kroppen til aktivt vitamin D (kalsitriol).

Hvilke effekter har vitamin D i kroppen?

• Vitamin D styrker skjelettet. Dette fordi D-vitamin er viktig for å opprettholde normalt nivå av kalsium og fosfor i kroppen, og begge disse mineralene er helt nødvendig for skjelettet og tennene.
• Vitamin D stimulerer også dannelsen av beinvev og kan redusere risikoen for beinskjørhet.
• Vitamin D bidrar til et normalt immunforsvar.
• Vitamin D er viktig for normal celledeling.

Kilder til vitamin D

Gode kilder til vitamin D er fet fisk og fiskeleverolje (tran). I tillegg er en rekke matvarer beriket med vitamin D.

Anbefalt daglig inntak av vitamin D

µg = mikrogram

10 µg = 400 IE (internasjonale enheter) vitamin D.
 

• Barn 0-11 mnd: 10 µg.
• Barn og voksne under 75 år: 10 µg.
• Voksne over 75 år: 20 µg.
• Gravide: 10 µg.
• Ammende: 10 µg.

Små barn og vitamin D

Barn som ammes, bør få tilskudd av D-vitamin fra ca. en ukes alder. D-vitamin kan gis i form av D-vitamindråper.

Barn som får morsmelkerstatning, behøver ikke tilskudd av vitaminer, mineraler eller fettsyrer, og bør ikke få slikt tilskudd.

Barn som delammes, bør også få tilskudd av D-vitamin, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning barnet får. 

Utsatte grupper som kan ha nytte av å bruke vitamin D tilskudd er:

• Personer som spiser lite fet fisk eller matvarer tilsatt vitamin D, for eksempel vegetarianere.
• Personer som får lite sollys eller skjermes for sollys, for eksempel pasienter på institusjoner, eldre, de som jobber nattskift, barn under 3 år.
• Gravide og ammende.
• Det anbefales at spedbarn fra 1 ukes alder får tilskudd av D-vitamin, og da i form av dråper med Vitamin D. Tran anbefales ikke det første leveåret. 
• Mørkhudede (mørk hud danner mindre vitamin D enn lys hud), spesielt om vinteren.
• Vitamin D brukes forebyggende og behandlende mot beinskjørhet. Slik behandling startes av lege.

Mangel på vitamin D

Vitamin D mangel kan gi slapphet, muskelsmerter og økt risiko for beinskjørhet. Alvorlig vitamin D mangel hos barn kan gi rakitt (engelsk syke) og osteomalaci hos voksne. Dette er tilstandene som kjennetegnes ved at skjelettet ikke har tilstrekkelig styrke og knokler kan bli deformerte. 

Mangel på vitamin D kan oppstå hos personer som får i seg lite vitamin D gjennom kosten og hos personer som er lite ute i solen. Mørk hud danner mindre vitamin D enn lys hud. Huden danner også mindre vitamin D etter hvert som den eldes.

Hva skjer ved høyt inntak av vitamin D?

Høyt inntak av vitamin D over tid bør unngås fordi det kan føre til en skadelig opphopning av vitaminet i kroppen. Symptomer på overdosering er apetittløshet, diaré, kvalme, tørste, hyperkalsemi (for mye kalsium), nyrestein og nyreskader. Barn reagerer lettere på for store doser enn voksne. Ved overdosering kan man ringe Giftinformasjonens døgnåpne telefon på 22 59 13 00.

Kilder:
Helsedirektoratet, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, RELIS, Nycomed og Norsk legehåndbok.